Politikk

NHO-leder Ole Erik Almlid og LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Det går mot et veldig krevende lønnsoppgjør

Lønnsoppgjøret må ikke gå utover bedriftenes konkurranseevne, eller bidra til høyere prisvekst, understreker NHO.

Publisert Sist oppdatert

– Det kommer nok til å bli veldig krevende i år, fordi det er så ulike forutsetninger hos våre medlemsbedrifter. Noen klarer seg bra, mens andre melder om svært usikre fremtidsutsikter. Representantskapet er veldig tydelig på at vi må være solidarisk med dem som har det vanskeligst i årets lønnsoppgjør, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til NTB.

– Vi venter tøffe forhandlinger. Lønnsoppgjøret må ikke bidra til enda større usikkerhet, men snarere styrke konkurranseevnen til bedriftene, understreker han.

Fra arbeidstakernes side er det klare forventninger om at årets mellomoppgjør må gi mer å rutte med for alle og enda litt mer for dem tjener minst. Det rimer trolig dårlig med at det er de bedriftene som har svakest lønnsevne – altså der hvor lønn til ansatte utgjør en uvanlig stor andel av kostnadene – som skal være toneangivende for hvor romslig oppgjøret blir.

Blant «næringene som sliter» er reiseliv, service og handel, bygg og anlegg, samt mat og drikke – store næringer som er viktig for NHO, understreker Almlid.

Rom for økt kjøpekraft?

I år har LO vedtatt krav om at lønnsforhandlingene må gi medlemmene økt kjøpekraft, hvilket innebærer at lønnsveksten må bli større enn prisveksten på anslagsvis 4,8 prosent.

Også Parat fastslår overfor NTB at lønnsoppgjøret må gi folk mer å rutte med.

– Parat viser til betydelig reallønnsnedgang for mange arbeidstakere i 2022. Vi tar derfor til orde for et lønnsoppgjør i 2023, der vi må øke kjøpekraften for norske arbeidstakere, og vi må sikre medlemmene en rettmessig andel av verdiskapningen i virksomhetene, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen til NTB.

Powered by Labrador CMS