Virke: Statsbudsjettet 2027 – ingen styrkning av norsk reiseliv

Reiselivet eget politikkområde

– Virke Reiseliv er positiv til at reiselivet har fått egen budsjettpost (kap. 2421 post 78 reiseliv) i Innovasjon Norge-budsjettet hos Nærings- og fiskeridepartementet. Det gjør det mer oversiktlig og lettere å følge utviklingen og bevilgningen år for år, men det betyr ikke nødvendigvis at reiselivet prioriteres høyere, sier Geir Vik, bransjeleder reiseliv i Virke.

– Egen post er et politisk pluss fordi den gir synlighet og forutsigbarhet, men årets statsbudsjett viser foreløpig mer videreføring enn satsing på næringen.

Her er Virkes kommentarer til forslaget til Statsbudsjett for 2027:

Reiseliv generelt og internasjonal markedsføring

Regjeringen foreslår ingen styrkning av norsk reiseliv. Regjeringen foreslår 179,4 millioner kroner til Innovasjon Norges reiselivsarbeid i 2027. Det er 4,4 millioner mer enn i år, men økningen dekker ikke pris- og lønnsveksten. Dermed blir kuttet fra budsjettforliket stående. For 2026 foreslo regjeringen selv 205 millioner kroner til markedsføring av Norge som reisemål, men bevilgningen endte på 175 millioner. Samtidig strammer regjeringen inn på Innovasjon Norges generelle ordninger for oppstart og vekst. Fra Innovasjon Norge fikk reiselivsbedriftene innvilget over 240 millioner kroner i lån, tilskudd og garantier i fjor.

Regjeringen skriver at interessen for Norge som reisemål er rekordhøy. Budsjettets egne tall viser likevel at målet om et helårig reiseliv står stille. Andelen overnattinger utenfor sommermånedene var 49 prosent både i 2024 og 2025. Mange reiselivsbedrifter har fortsatt lavt belegg store deler av året, lave marginer og store sesongsvingninger. Det er markedsføringen av Norge hele året som skal gi faste arbeidsplasser over hele landet. 

Når staten holder igjen, overlates merkevaren Norge til internasjonale bookingplattformer, cruiserederier og KI-styrte søketjenester, som ikke prioriterer helårsturisme og lokale arbeidsplasser.

Virke Reiseliv mener regjeringen må stå ved sin egen ambisjon og øke bevilgningen til minst 205 millioner kroner. 

Regjeringen venter selv at jobbveksten faller til 0,4 prosent neste år. Da trenger vi næringer som kan skape jobber raskt og i hele landet, og reiselivet er en av dem. Regjeringen varsler nå en reform av virkemiddelapparatet. Virke forventer at reiselivet og de andre tjenestenæringene får en tydelig plass i reformen, og at veikartet for reiselivet følges opp med penger, ikke bare med planer.

Bevilgningene generelt til Innovasjon Norge reduseres med MNOK 300, noe som også kan gi utslag i søknadsbaserte ordninger for reiselivet og distriktene.

Pakkereiser og reisegaranti

Regjeringen vil vurdere endringer i reisegarantisystemet. Barne- og familiedepartementet (BFD) lyste våren 2026 ut et eksternt oppdrag for å innhente oppdaterte beregninger som bygger videre på tallgrunnlaget fra Reisegarantiutvalet (nov 2021). Oppdraget skal være ferdig i desember 2026, og vil inngå i departementet sitt videre arbeid med å vurdere endringer i reisegarantisystemet.

Virke er positiv til arbeidet som nå pågår hos Oslo Economics, og forventer at regjeringen med dette gjør nødvendige endringer i reisegarantiordningen. Dagens ordning er svært kostnadskrevende for næringen, og norske reisearrangører taper i konkurransen med spesielt Danmark som tilbyr en gunstigere og mer fleksibel løsning.

Norske reisearrangører trenger konkurransedyktige rammevilkår. Det forventer vi følges opp i revidert statsbudsjett til våren.

EU sitt pakkereisedirektiv regulerer retter og plikter mellom kjøper og selger av pakkereiser og inneholder også regler om reisegaranti. Direktivet er gjennomført i norsk rett gjennom pakkereiseloven. I april 2026 ble endringer i pakkereisedirektivet vedtatt av EU. Formålet med Reisegarantiutvalets anbefaling fra november 2021 var å redusere kostnadene for reisenæringen, samtidig som vernet for de reisende ved konkurs blir opprettholdt.

Reiseliv og samferdsel

Statsbudsjettet 2027 inneholder ingen tydelig transportpolitisk satsing på reiselivet som næring. Reiselivet er avhengig av transportinfrastruktur, men budsjettet inneholder få grep som adresserer næringens utfordringer knyttet til internasjonal tilgjengelighet, turistmobilitet og verdiskaping i distriktene.

Regjeringen prioriterer flyruter i distriktene, viderefører billigere kollektivtransport, investerer i vei- og jernbaneinfrastruktur og følger opp Stad skipstunnel.

Samtidig videreføres satsingen på den nasjonale digitale reiseplanleggeren og Entur, som er viktige verktøy for sømløse reiser og tilgjengelighet i hele landet.

Virke mener reiselivet nyter godt av samferdselssatsingene, men fremstår fortsatt som en næring som i liten grad prioriteres direkte.

Reiseliv og utdanning

Det er positivt at regjeringen styrker satsingen på utdanning, kompetanse og flere studieplasser i årets statsbudsjett. Samtidig savner Virke Reiseliv en tydeligere prioritering av kompetansebehovene i reiselivsnæringen. 

 Reiseliv er Norges femte største eksportnæring og skaper arbeidsplasser og verdier i hele landet, men er i liten grad synlig i utdanningssatsingen i statsbudsjettet. Når regjeringen ønsker flere i arbeid og økt eksport, er det et paradoks at kompetanseutviklingen i en av landets viktigste eksportnæringer ikke løftes tydeligere fram. 

Skal Norge lykkes med et mer lønnsomt, helårlig og bærekraftig reiseliv, må det satses mer på reiselivsrelevant utdanning og fagopplæring.

Insentivordningen for film- og serieproduksjoner

Stortinget bestilte en bedre insentivordning. Regjeringen holder rammen i ro.

Et samlet Storting ba i juni regjeringen om snarest å gjøre insentivordningen for film- og serieproduksjoner internasjonalt konkurransedyktig og mer forutsigbar, og å vurdere regelstyring. Svaret i statsbudsjettet er at taket for ordningens samlede forpliktelser blir stående på 130 millioner kroner for tredje år på rad. Med prisvekst blir det i praksis en nedgang. Bevilgningen øker fra 55 til drøyt 71 millioner kroner, hvorav 15 millioner er friske midler. Pengene skal dekke utbetalinger for tilsagn som allerede er gitt, og hvor mye som blir igjen til nye produksjoner, blir ikke klart før over nyttår. Regjeringen foreslår ingen regelstyring, bare å komme tilbake senere.

Insentivordningen er en refusjonsordning, ikke et tilskudd. Produksjonene får tilbake inntil 25 prosent av godkjente kostnader i Norge, og bare for penger som faktisk er brukt. For hver krone staten refunderer, er minst fire kroner allerede brukt på norske filmarbeidere, produksjonsselskaper og leverandører og andre omkringliggende næringer. Insentivordningen er en næringspolitisk ordning som skal stimulere til økt produksjonsaktivitet i Norge. Virke har advart om at filmarbeidere vurderer å forlate bransjen. Nå bekrefter regjeringen det i sitt eget budsjett. Det er nettopp de fagmiljøene ordningen skal holde i Norge.

Virke Produsentforeningen mener rammen som en start må opp til minst 280 millioner kroner, i tråd med anbefalingen fra Olsberg SPI, og at ordningen må endres til en akkumulerende ordning. Den må åpne for at dagens konkurransevridning til ulempe for norske produsenter fjernes, ved at det åpnes for at tilskudd fra filmfond kan kombineres med refusjon fra insentivordningen. Og ordningen må også gjøres regelstyrt, slik at produsentene vet hva de kan regne med når de planlegger store produksjoner. Stortinget har allerede sagt hva det vil. Nå må det bruke budsjettbehandlingen til å løfte rammen i budsjettbehandlingen.

Fritak sukkeravgift

Regjeringen foreslår å utvide fritaket for avgift på sukker til bruk i vareproduksjon, slik at ordningen også omfatter mindre håndverksprodusenter som tidligere har falt utenfor.

Utvidelsen av sukkeravgiftsfritaket er et viktig og etterlengtet forenklingstiltak. Små håndverksbakerier, kafeer og serveringsbedrifter får nå mer like konkurransevilkår som større produsenter. I en tid med høyt kostnadspress er dette et konkret grep som styrker lønnsomheten og gjør det mer attraktivt å produsere mat og bakervarer lokalt.

Virke er positiv for dette fritaket og et eksempel på hvordan avgiftsforenkling kan hjelpe små serverings- og håndverksbedrifter. Samtidig er effekten begrenset så lenge den samlede kostnadsveksten innen lønn, energi og råvarer fortsatt er betydelig.