Norsk reiseliv: regjeringens foreslåtte momsøkning kan bidra til 1 million færre gjestedøgn

Regjeringen foreslår i neste års statsbudsjett å øke reiselivsmomsen fra ti til tolv prosent. Dette, sammen med en etterhvert forventet styrking av den norske kronen, vil ramme hotellene, camping, skiheiser, fornøyelsesparker og transport hardt i et konkurranseutsatt reiselivsmarked, sier direktør i .- Reiselivet i Norge har siden sommeren 2014 nytt godt av en gunstig valutakurs. Norge står ikke lenger på listene over de dyreste ferielandene i verden. Men det er en hårfin balansegang og det er lite som skal til før vi igjen troner på toppen av listene. Med en prisøkning som følge av økt moms på reiselivstjenester, sammen med en styrket norsk valuta, skal det lite til før dette får konsekvenser for den internasjonale turismen til Norge.Beregninger foretatt av viser at en styrking av den norske kronen i forhold til Euro fra dagens kurs på NOK 9,3 til en kurs på NOK 9,0, gir ca to prosent nedgang i innkommende gjestedøgn fra Euro-landene, mens en kurs på NOK 8,0 i forhold til Euro, gir en tilbakegang på ca ti prosent i innkommende gjestedøgn, da under forutsetning av at alt annet er likt. Legger vi til grunn et tilsvarende utslag i forhold til andre valutaer, og en prisøkning ved at momsen på reiselivstjenester øker fra ti til tolv prosent i 2018, så kan dette utgjøre i størrelsesorden 250.000 til 1 million færre gjestedøgn i året, sier Tuftin.Tar vi med at momsen økte fra åtte til ti prosent så sent som 1. januar 2016, blir dette en prisøkning på 4 prosentpoeng i løpet av to år. Momsøkningen, sammen med en sterkere kronekurs, vil ramme mangfoldet i reiselivet og ikke minst slå hardt ut for de som driver hoteller og opplevelsesselskaper i distrikts-Norge. Et forventet økt antall reisende på verdensbasis i årene som kommer, gjør at den norske reiselivsnæringen har potensial til fortsatt vekst, men det krever at myndighetene tilrettelegger for dette og spiller på lag med reiselivet. Noe vi mener Regjeringen ikke gjør med forslaget om å øke momssatsen på reiselivstjenester, sier Tuftin.Utviklingen i reiselivsnæringen har de seneste årene vært positiv i forhold til volumøkning og interessen for å feriere i Norge har styrket seg, men det har ikke vært en tilsvarende inntektsøkning. Det er store variasjoner på belegg og inntjening rundt om i reiselivs-Norge, hvor ett av tre hoteller går med underskudd og over 40 prosent av distrikthotellene går med tap, dette til tross for veksten i antall gjestedøgn. Det som med økt etterspørsel etter norske reiselivsprodukter kunne gitt en beskjeden inntektsøkning, fører i stedet til at reiselivsbedriftene må dekke deler av momsøkningen fra egen lomme, sier Per-Arne Tuftin.Reiselivet i Norge sysselsetter i følge SSBs satellittregnskap nærmere 160.000 årsverk som er 6,7 prosent av arbeidsstyrken. Reiseliv er en arbeidsintensiv næring, hvor et høyt kostnadsnivå og lav inntjening rammer reiselivsbedriftene og ansatte i næringen.

Per-Arne TuftinNorsk ReiselivHøgskolen i Sørøst-Norge