Turistskatt bør være et fast beløp per overnatting

Bransjeforeningen Norsk Reiseliv skal jobbe for å styrke norsk reiselivsnæring og Norge som et ledende, bærekraftig reisemål, for at Norge skal kunne ta en større del av den internasjonale veksten i reiselivet. De skal også arbeide for å oppnå anerkjennelse av reiseliv som en viktig eksportnæring. I dag har de 17 av Norges største reiselivsbedrifter som medlemmer, de fleste er konsern, mange med flere datterselskaper.

Norsk Reiseliv og bransjen forøvrig har stort sett vært negative til regjeringens forslag om turistskatt. Hvor står dere i dag, når mange kommuner gjør seg klare til å innføre avgift for de som kommer på besøk?

- Vi har jo ikke vært positive til at det skal innføres turistskatt, men etter at loven nå er vedtatt i Stortinget er det ikke noen vei tilbake, vi står likevel sterkt på at det må tas hensyn til bedriftene som skal betale dette. Det er spesielt to punkter vi nå er opptatt av.

Forslaget som foreligger i dag åpner for en avgift til kommunene på 3 prosent, vi mener det blir helt feil, det burde isteden være et fast beløp per overnatting. Et fast beløp vil være mer forutsigbart og mye enklere å håndtere administrativt, både for hotellene og turoperatørene som skal selge overnatting. I hotellbransjen er dynamisk prising utbredt, det betyr at størrelsen på avgiften ved en prosentsats, vil variere til enhver tid, hver eneste dag.

I loven som ble vedtatt i Stortinget, presiseres det at avgiften kun skal kunne innføres i kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet. Det blir spennende å se hvordan den definisjonen blir tolket og kriteriene, både for overnatting og cruise, blir overholdt rundt omkring i landet. Kommunene som vil innføre turistskatt må søke Næringsdepartementet om tillatelse, så vi får håpe at det blir en viss rettferdighet i hvem som får en slik tillatelse.

Konkurransesituasjonen og rammevilkårene for reiselivsbedriftene er viktig, det er også en av våre prioriterte oppgaver. Vi er naturligvis opptatt av det totale nivået av skatter og avgifter for reiselivsbedriftene. Disse utgiftene blir i sin tur veltet over på kundene, så hvordan påvirker det konkurransesituasjonen? Hverken Sverige, Danmark eller Finland har turistskatt, ingen av disse landene har heller konkrete planer om å innføre det. Når det gjelder flypassasjeravgift har Sverige fjernet den, for å styrke konkurransesituasjonen for svensk flytrafikk. Norge vil dermed ha de høyeste avgiftene i Norden med både turistskatt, flypassasjeravgift og høye momssatser.

Hvordan reagerer dere på at politikerne har kuttet bevilgningene til reiselivsmarkedsføringen gjennom Innovasjon Norge?

- Det var et sjokk da Stortinget i budsjettforhandlingene foreslo et stort kutt i Innovasjon Norges budsjett. Først var det snakk om å kutte 100 millioner i budsjettet til reiseliv, men det endte på 30 millioner. Det er mye penger det også. Det har jo vært kutt nå de siste årene, pluss noen år uten økning. I tillegg er norske kroner mindre verdt og det har vært betydelig prisstigning. Dette har ført til at det er blitt mindre penger til operativ aktivitet. Vi har vært tydelige på at Innovasjon Norge må opprettholde de aktivitetene som betyr mest for reiselivet, der hvor det gjøres en forskjell. Det er i første rekke business to business-aktivitetene, som omfatter både ferie/fritids- og forretningsreisesegmentet.

Det internasjonale markedsarbeidet og Visit Norway-portalen er også viktig, ikke minst å utvikle portalen i forhold til kunstig intelligens og tilpasse den til hvordan folk, både nå og fremover, vil komme til å gjennomføre sine søk på reisemål og foreta bookinger.

Hvordan kan reiselivet påvirke politikerne på Stortinget og i regjeringskontorene?

- Det kom inn 84 nye stortingsrepresentanter etter valget i fjor, flere av de vi hadde god kontakt med ble enten ikke gjenvalgt, eller de tok ikke gjenvalg. Det merker vi, selv om det er kommet nye som er interessert i reiseliv, men det skjer mye i rikspolitikken for tiden, så det er en større jobb å lære opp de nye nå enn det har vært tidligere. Det er viktig at vi får så mange politikere som mulig til å forstå den verdiskapingen og sysselsettingseffekten reiselivet bidrar med, og ikke minst ringvirkningene, spesielt i distriktene. Selv om det tradisjonelt har vært lav verdiskaping i reiselivet, er det også viktig at vi får fokus på at mange reiselivsbedrifter går bra, ikke minst for at det da blir lettere å rekruttere nye folk inn i næringen. Hvem vil jobbe i en næring som går dårlig? I tillegg må vi formidle at de mange negative medieoppslagene om overturisme som kommer hver sommer, kun gjelder noen få destinasjoner i noen få dager av året. Det er klart at det må tas noen grep på de stedene det gjelder, men det er ikke et stort problem og det skal ikke gå ut over hele reiselivsnæringen. Det er mange områder i Norge som sliter. På mange innlandsdestinasjoner ligger beleggsprosenten godt under 50. Det er merkelig at mange politikere og andre ikke forstår reiselivets betydning. De fleste stortingspolitikerne kommer fra kommuner som gjerne vil ha flere turister, så derfor bør det være gode forutsetninger for å få økt politisk fokus på reiseliv som næring.

For svært mange er reiselivsnæringen inngangsporten til et yrkesaktivt liv, det er også et yrke du kan komme inn i uten noe særlig utdannelse og likevel bygge opp kompetanse og gjøre karriere. Ikke minst er hotellkjedene flinke til å løfte folk og gi dem en sjanse.

Hvilke turister vil velge Norge fremover, blir vi en destinasjon kun for high-end- turister?

- Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror vi blir en destinasjon for mennesker som ønsker å oppleve natur og naturopplevelser og som selvfølgelig har penger til å betale for seg. Vi vil garantert få flere high-end-turister også, etterhvert som vi får flere high-end-produkter og gode pakkeløsninger. Likevel, en stor del av reiselivsbedriftene i Norge tilbyr ikke high-end-produkter, og de skal heller ikke gjøre det. Men det er viktig å holde god kvalitet og levere på det vi lover, for vi kommer til å være et høykostland også i årene som kommer.

En av utfordringene i årene som kommer vil være den uregulerte turismen, den delen vi ikke har kontroll på. Før begrenset turismen seg naturlig, hvis hotellet og campingplassen var full, var det ikke plass til flere. Nå er det svært mange som driver utleie på Airbnb og andre plattformer, noe vi ser skaper problemer mellom turister og lokalbefolkning mange steder.