Julebrygg med tradisjoner

­For over 1000 år siden var det påbudt ved lov å brygge sterkt og godt øl til jul. Minst tre naboer skulle samles og bringe med seg en bestemt mengde øl til fellesskapet, hvor de drakk til ære for Frøya og Odin, for at sola skulle vende tilbake og for godt år og fred. Allerede rundt år 900 finner vi denne skikken nedfelt som lov i Gulatingsloven. Det fortelles at helgenen for bordets gleder, St. Martin av Tour, skal ha kommet til Olav Tryggvason i en drøm og påbudt ham å gi de gamle hedenske drikkeskikkene et kristent innhold. Slik gikk det til at man rundt år 1000 tok vintersolvervsfesten og gjorde den til en tradisjon hvor man brygget sterkt øl og skålte til ære for Krist og Maria. Teksten i Gulatingsloven ble tilpasset den nye troen mens betegnelsen jol (jul) ble beholdt, og ikke Kristmesse (Christmas) som det kalles i andre land.