Oslo har fortsatt stort potensial for nye serverings- og utelivsetableringer

Byråd for kultur og næring, Mehmet Kaan Inan, åpnet konferansen med å understreke betydningen av utelivet som arbeidsplass, møteplass og bidragsyter til bylivet.

– Vi er opptatt av å legge til rette for næringsliv og uteliv i Oslo. Vi vet at det er ting som kan gjøres bedre.  

Samtidig understreket han at byrådet jobber for mindre byråkrati, enklere søknadsprosesser og flere ordninger som kan gi bransjen større handlingsrom.

Oslometeren

Byrådssekretær Håvard Clementz fulgte opp med å fortelle om pilotprosjektet Oslometeren som konkret eksempel. I praksis innebærer Oslometeren at serveringssteder kan få lov til å sette ut bord og stoler en meter ut fra fasaden, uten leiekostnad. Ordningen har denne høsten blitt testet ut i bydel St. Hanshaugen. Fra 1. april 2027 vil den gjelde for hele byen.

– Da kan alle registrere seg på en ny nettside og si at de ønsker å benytte seg av ordningen. Ingen saksbehandling, og mindre byråkrati for de som ønsker å skape byliv, sa Clementz.

Folk går fortsatt ut, men bruker mindre penger

Selv om mange steder opplever jevnt besøk, er økonomien i utelivsbransjen fortsatt krevende. Tall presentert av dataanalytiker Håvard Simonsen i DNB, viser at Oslos befolkning fortsatt prioriterer restaurant- og utelivsopplevelser, men at forbruket har flatet ut.

Dette bildet ble bekreftet av bransjefolkene i panelsamtalen ledet av Lars Tefre Baade, kreativ leder i The Oslo Way.

– Det er tøft nå. Folk går fortsatt ut, men de bruker mindre penger, sa CEO Karl Henning Svendsen i NoHo Norge.

Paneldeltakerne var enige om at situasjonen kan ha en skjerpende effekt. Når marginene blir mindre, må virksomhetene bli tydeligere på konsept, kvalitet og gjesteopplevelse.

Samtidig ble det pekt på at Oslo fortsatt har stort potensial for nye etableringer. Byen vokser, og behovet for attraktive møteplasser forsvinner ikke.

– Utfordringen er å skape steder som har en tydelig identitet og en forankring i nærmiljøet, fremfor kortsiktige konsepter som følger trender, sa Siri Løining, konsept – og utviklingssjef for Deich. 

Det vanskelige forbudet mot alkoholreklame

Forholdet mellom utelivsbransjen og offentlige myndigheter var et tilbakevendende tema gjennom dagen.

Fra scenen understreket avdelingsdirektør Anders Aurmo i Næringsetaten at målet ikke er å «ta» virksomhetene, men å veilede dem. Særlig regelverket knyttet til alkoholreklame ble viet stor oppmerksomhet. Her opplever mange aktører at grensene er uklare og vanskelige å navigere etter. Aurmo viste forståelse for dette.

– Hvis jeg syns det er vanskelig å forstå hvor grensene går, er det sikkert det for dere også. Det er ikke høyt prioritert hos oss å kontrollere ethvert mulig brudd på alkoholreklameforbudet. Samtidig er det vår plikt å informere dere om hva som er lov og ikke, sa Aurmo.

Han hadde ett oppsummerende råd å gi:

– Er du i tvil om det du gjør er alkoholreklame, så er svaret mest sannsynlig ja. 

Utelivet angår alle

Avisa Oslo ga et innblikk i hvordan de dekker restaurant- og utelivsbransjen.

– Utelivsstoff er blant avisens mest leste saker, særlig blant yngre lesere, sa redaksjonssjef Viljam Brodahl.

Lokalavisen har som mål å dekke stoffområdets bredde, fra nye restaurantåpninger og trender i utelivet, til kritikkverdige arbeidsforhold, konkurser og tilsynssaker.

– Når vi skriver om kontroller og prikker er det ikke for «å ta» de det gjelder. Men utelivet angår byen. Folk er interessert i å lese om hva som foregår på byens utesteder. Vår kritiske dekning bidrar til et mer seriøst uteliv og like konkurransevilkår. Samtidig er det viktig for oss å følge med på at Næringsetaten gjør jobben sin og behandler alle likt og rettferdig, oppsummerte Brodahl.

En bedre gastronomisk offentlighet

I sitt foredrag tok forfatter og matskribent Andreas Liebe Delsett utgangspunkt i skandalen rundt den verdenskjente danske restauranten Noma. Han argumenterte for at restaurantbransjen også i Norge har en vei å gå når det gjelder å få bukt med ukultur, maktmisbruk og dårlige arbeidsforhold.

Delsett ønsker seg en mer kritisk offentlig samtale om gastronomi og arbeidsforhold i bransjen.

– Matjournalistikken i Norge er stort sett redusert til hva som er trendy og hipt. Det gjør at journalistene er dårlig rustet til å skrive kritiske reportasjer om restauranter.

Det som står på spill er anseelsen og omdømmet til bransjen. Matkultur, felleskap, tradisjon og innovasjon fortjener å bli tatt mye mer på alvor, mener Andreas Liebe Delsett.