Blir det slutt på passfrie reiser?

Schengen-samarbeidet er en av EUs suksesser. Schengen-avtalen har i rundt 30 år gjort det mulig å reise uten grensekontroller mellom de 28 landene som er med i samarbeidet. Nå er denne friheten i fare. 

EUs største medlemsland, Tyskland, innførte 16. september grensekontroller ved alle sine grenser, først for en periode på seks måneder, men sannsynligvis for lengre tid.

Schengen-samarbeidet hviler på at landene stoler på hverandre, det er det flere land som ikke gjør lenger, iallfall når det gjelder migrasjon. Kjernen i Schengen-samarbeidet er avskaffelse av inn- og utreisekontroll på indre grenser. De reisende trenger ikke vise pass ved grensene. Avskaffelsen av passkontrollen gjelder også for innbyggere fra tredjeland. Schengen-landene har derfor utarbeidet en felles liste over land der borgere ikke er visumpliktige og en tilsvarende for land der borgere er visumpliktige til samtlige Schengen-land. Schengen-samarbeidet omfatter 24 EU-land, pluss Norge, Sveits, Island og Liechtenstein. Kontroll skal foretas både ved innreise og utreise fra Schengen-området.

Da indre grenser ble avskaffet i 1995, var avtalen at de landene som grenser til ikke-Schengen-land måtte utøve streng grensekontroll, for å hindre ulovlige grensekryssninger. Det skal ha vært rundt 400.000 ulovlige kryssinger inn til Schengen-området i 2023, det høyeste tallet siden migrasjonsbølgen i 2015-16. Når migrantene har passert yttergrensen, kan de reise ukontrollert hvor de vil innen store deler av Europa. Vil dette være et første steg mot gjeninnføring av grensekontroller i Europa?

Opphevelse av retten til passfrie reiser er tillatt ifølge Schengen-avtalen, men kun i inntil seks måneder, likevel har flere land operert med «midlertidige» restriksjoner i flere år. Mange tror Tyskland vil gjøre det samme. Den nye franske statsministeren, Michel Barnier, har sagt at også Frankrike kan innføre utvidede grensekontroller, etter tysk mønster, slik reglene tillater. EU protesterer ikke så høyt, for at Schengen-avtalen skal overleve, selv om opphevelse av grensekontrollene kun er tillatt under eksepsjonelle omstendigheter, i et begrenset tidsrom.

Det vil være å ta mange steg tilbake om Schengen-samarbeidet sluttet å fungere etter intensjonene. Frihet til å reise uten grensekontroller betyr enorme besparelser både i tid og penger for alle reisende, og ikke minst transportbransjen. Vi får håpe at myndighetene lykkes med innsatsen å etablere en enda mer effektiv kontroll ved Schengens yttergrense, som utgjøres av blant annet Norge, for å håndtere utfordringene økende migrasjon kommer til å skape i årene fremover.