Druknet veikartet i turistskattedebatten?

­I snødrevet i Bergen ble Regjeringens «Veikart for reiselivsnæringen» lagt frem den 6. februar i VisitBergens storstue. Til tross for det kalde og sure været ute, var det god stemning inne med en tydelig engasjert næringsminister som energisk la frem veikartet, etterfulgt av en paneldebatt med representanter fra reiselivsnæringen.

Veikartet er en løypemelding for regjeringens arbeid med reiselivspolitikken. Regjeringens ambisjon for reiselivsnæringen er at den skal være konkurransedyktig, ha lavt klima og miljøavtrykk, skape verdier og tilby attraktive reisemål over hele landet.

Veikartet inneholder hele 43 tiltak innen hovedområdene:

• Utvikle reiselivsprodukter
• Utvikle bærekraftige og attraktive reisemål
• Utvikle markedsarbeidet

Spennet i tiltakene er naturligvis stort: fra nasjonal godkjenningsordning for guider til videreutvikling av ordningen Nasjonale turistveier.

Jeg mener veikartet er en god oppsummering av politikken på reiselivsområdet, men i likhet med mange av mine bransjekolleger så mener jeg veikartet kunne vært mer offensiv og konkret på viktige rammevilkår som reisegaranti, prisparitetsklausuler, moms og formueskatt.

Samtidig har jeg en følelse av at hele diskusjonen om veikartet har druknet i en diskusjon om besøksbidrag, kurtax, fellesgodefinansiering, turistskatt eller besøksbidrag – kjært barn har mange navn. Fellesgodefinansiering eller fellesgledefinansiering som en trysling kalte det, har vært en omdiskutert gordisk knute i norsk reiseliv i mange år. Forstemmende for diskusjonen så langt er at alle har meninger om hvordan bidraget skal samles inn og svært få diskuterer om hvordan midlene skal brukes og ikke minst hvem som skal forvalte dem.

Norsk reiseliv sitt ressursgrunnlag baserer seg i stor grad på salg av opplevelser der fellesgoder inngår. Fellesgoder er goder som er tilgjengelige for alle, og som vi ikke trenger å betale for å bruke. Begrepet fellesgoder i reiselivet inkluderer både kunderettede (f.eks. løyper, stier, merking, skilting, åpne festivaler, gratis skibusser mfl.) og næringsrettede (f.eks. felles markedsføring og profilering, markedsutvikling, opplæring av personale mfl.).

Jeg er prinsipielt for at det etableres en form for besøksbidrag i Norge, men vil sterkt anbefale at finansieringsmodellen blir lokalt forankret, hjemlet i en nasjonal forskrift, slik at ordningen er forutsigbar og at det ikke er opp til hver enkelt kommune å selv bestemme reglene knyttet til inndrivelse og forvaltning.

Jeg er kritisk til opprettelse av et sentralt fond som skal forvaltes av fylkeskommunene, og som igjen skal fordeles til flere kommuner etter søknader, vil være hensiktsmessig da tildelinger nødvendigvis må politisk behandles i fylkeskommunen. Dette kan føre til fordelinger av rammer skjer etter politiske prioriteringer og ikke etter de lokale behovene på reisemålene og intensjonene bak ordningen.

Jeg mener at løsningen bør forankres på departementsnivå med Statsforvalteren som administrator for ordningen, med tildeling basert på strenger kriterier og krav til behovsvurdering og styringsmodell med lokal forankring.

Jeg er opptatt av at reiselivsnæringen lokalt får medbestemmelse sammen med kommunen når besøksbidraget skal brukes, for å skape gode opplevelser både for de tilreisende og lokalbefolkningen. Her vil destinasjonsselskapene være meget sentrale – koblet opp mot arbeidet med besøksforvaltning, reisemålsutvikling og Merket for bærekraftig reisemål.

Virke gjennomførte i forkant av fylkes- og kommunevalget høsten 2023 en undersøkelse blant kommunestyrerepresentantene i Norge. Spørsmålet var enkelt: «Bør det innføres turistskatt i Norge?». 44 prosent svart ja, 43 prosent nei. Størst oppslutning til turistskatt hadde man på Vestlandet, lavest på Øst- og Sørlandet.

Jeg opplever at næringsminister Vestre ikke har prestisje i saken i forhold til innretningen av besøksbidraget og er pragmatisk på hvordan bidraget skal hentes inn, så lenge det ikke er i strider mot EØS-reglene. Forslaget som ligger på bordet i dag er et påslag på overnatting, parkering, cruise og dagsbesøk. Førstnevnte er vi tydelige på at vi ikke synes noe om, men næringsministeren har lovt å sende ut et forslag på høring over sommeren. Det er bra!

Til slutt så håper jeg at vi får en bredere diskusjon om de 42 andre tiltakene i veikartet – det er mye bra der!