En streik som burde vært unødvendig

Etter seks ukers streik kom NHO Reiseliv til enighet med Fellesforbundet og Parat om en ny Riksavtale for hotell og restaurant. Dette var på mange måter en underlig streik, der det viktigste stridsspørsmålet var sammenbrudd i leveringen av tjenester fra en aktør som ikke var part i konflikten.

Årets hovedoppgjør burde ikke ført til en lang streik, på grunn av treg saksbehandling hos Nav. De fleste bedriftene som var omfattet av streiken greide å gi gjestene et brukbart tilbud, på grunn av at organisasjonsprosenten i næringen er lav. Det skyldes igjen at mange er innom bransjen en periode, men ikke ser for seg at det skal være deres permanente arbeidsplass. I tillegg er det et svært stort antall sesongmedarbeidere. Men uansett var streiken en stor belastning for mange bedrifter, som gikk glipp av betydelig omsetning i flere uker, selv om NHO Reiseliv har en erstatningssordning.

Mange hotell- og serveringsbedrifter, som allerede hadde en frivillig ordning med forskuttering av sykepenger etc., ble likevel tatt ut i streik. Det førte til misnøye blant ansatte som var fagorganisert og likevel ble tvunget til å streike. Fellesforbundet har fått flere medlemmer under streiken, men mange som ble tatt ut i streik mot egen bedrift, har annonsert at de nå vil melde seg ut.

Også på arbeidsgiversiden er det misnøye hos mange små og mellomstore bedrifter, som ble kjørt frem som de som ville få størst problemer med å forskuttere Nav-ytelser. Det er ikke til å komme forbi at mange av disse har dårlig likviditet, i tillegg har de ikke egen økonomi- eller HR-avdeling, men må kjøpe tjenestene eksternt. Da kan det være fristende å ikke være tariffbundet.

Det er opplagt at ansatte som har krav på sykepenger og andre ytelser fra Nav, skal få dette raskt. Det er håpløst at Nav ikke greier å levere, og dermed forårsaker sammenbrudd i tariffoppgjør i flere bransjer, selv om dette egentlig er en sak som ikke hører hjemme i et tariffoppgjør. Selv om arbeidsgiversiden til slutt måtte akseptere at de rundt 500 medlemsbedriftene som er bundet av Riksavtalen, skal forskuttere utover arbeidsgiverperioden, ble innføringen av dette utsatt til 1. juni 2027. Man kan iallfall håpe at regjeringen, innen den tid, vil ta tak for at Nav skal greie å utføre de oppgavene de er satt til.