Et fornuftig kompromiss

Det åpnes for at lokale kommunestyrer kan innføre en avgift på 3 prosent på overnatting, men det er kun kommuner som blir definert som å ha «særlig stor belastning fra tilreisende», som får ta ordningen i bruk. Det åpnes også for innføring av turistskatt for cruisepassasjerer, mens de som benytter campingplasser og småbåthavner slipper å betale. Kommunene må dokumentere et betydelig press på fellesgoder og infrastruktur for å bli omfattet av ordningen, i tillegg må flere andre kriterier oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.

På grunn av stor uenighet på Stortinget, så det en tid ut som hele turistskattopplegget skulle bli nedstemt, uten at de kommunene som har problemer med for stort turisttrykk til tider, fikk mulighet til å vedta ordninger som kunne gjøre forholdene bedre. Nå får iallfall kommuner med reelt press fra turismen slike muligheter. Pressproblemene er ulike, noe som også vil føre til ulike løsninger for å bedre på forholdene. I Lofoten og enkelte steder på Vestlandet, er det størst belastning fra turisttrafikken om sommeren, mens i Tromsø er det høysesong om vinteren, de vil gjerne ha flere sommerturister. Her er kommunestyrene de nærmeste til å skreddersy ordninger, som vil føre til bedre forhold, både for fastboende og besøkende. Kommunestyret kan gi forskrift om hvilke måneder i året overnattingsavgiften skal gjelde og kommunen skal utarbeide en plan for bruken av inntektene. Det er fornuftig at innretningen skjer på lokalt plan, der også hensynet til lokale arbeidsplasser vil bli tillagt større vekt.