Fagfolk søkes – helst i går!

Fra budeie til Bocuse d’Or 

Norske kokker har markert seg internasjonalt i verdens mest prestisjefylte kokkekonkurranse, Bocuse d’Or, og norske oster - som Kraftkar fra Tingvollost, Fanaost fra Ostegården og Blå fra Gangstad Gårdsysteri - har gjentatte ganger blitt kåret til verdens beste i World Cheese Awards. Reiseliv og mat går hånd i hånd. Det bekrefter også Virke sin undersøkelse Reisepuls. Mat er sentralt for mange som søker etter opplevelser – og smaken av Norge har blitt en viktig del av totalpakken. Det er ikke lenger bare nordmenn som er nysgjerrige på norske matopplevelser.

Likevel står vi overfor en real utfordring: Mens etterspørselen etter lokal mat og unike matopplevelser øker, sliter Norge med å finne folk som faktisk kan lage maten. Du har kanskje hørt at vi har mangel på helsepersonell? NAVs bedriftsundersøkelse fra 2024 viser imidlertid at det nå er nesten dobbelt så vanskelig å få tak i kokker enn helsefagarbeidere – og det sier sitt.

Politiske grep som ble tatt for 30 år siden la grunnlaget for osteeventyret. Nå er det igjen tid for mer målrettet innsats og langsiktig politikk, hvis regjeringen skal nå de ambisiøse målene i den nasjonale strategien «Matnasjonen Norge 2030».

Regjeringen har også et mål om at omsetningen av lokal mat og drikke skal nå 25 milliarder kroner innen 2035. Selv om det forrige målet på 10 milliarder i 2025 ble nådd to år før tiden, så er det åpenbart at videre utvikling ikke kan skje uten dyktige og nok fagfolk i bransjen

Mye smak, lite rekruttering 

Søkertallene til restaurant- og matfag på videregående har over tid vært lave, og frafallet høyt. Ingen studieretninger har lavere fullføringsgrad, til tross for at det finnes læreplasser. Et regjeringsoppnevnt utvalg slo allerede i 2020 fast at rekrutteringen til fagene krever bedre karriereveiledning og mer synlig informasjon – ikke bare til ungdommene, men også til foreldre og samfunnet generelt. Men selv om tiltak er iverksatt, er problemet fortsatt høyst reelt.

Det er ikke bare rekruttering inn til bransjen som er utfordrende. Vi mangler også gode utviklingsmuligheter for folk som allerede er i jobb. I mars la regjeringen frem en ny stortingsmelding for fagskolesektoren som leverer praktiske utdanninger til arbeidslivet. Virke mener at stortingsmeldingen dessverre ikke svarer godt nok på hvordan det kan sikres finansiering til utdanninger som ivaretar nasjonale kompetansebehov og kompetanser innenfor nye fagområder. For eksempel får ikke fagskoleutdanning innen ysteriproduksjon videre finansiering i år, til tross for venteliste og høy etterspørsel. Slikt bør ikke skje i et land som satser på lokal mat og kortreist stolthet.

Et voksende marked – men hvem skal levere tjenestene? 

Tall fra SSB viser at nordmenn bruker stadig mer penger på opplevelser. Siden 2013 har tjenestekonsumet utgjort en større andel av forbruket vårt enn varekonsumet – og det fortsetter å vokse jevnt og trutt. Innenfor tjenestesektoren er det særlig kultur, reiseliv og matopplevelser som tar en stadig større bit av lommeboka. Dette er gode nyheter for alle som jobber med norsk matkultur og reiseliv – men samtidig en varsellampe: Hvem skal levere disse tjenestene når vi mangler fagfolk? Det hjelper lite at etterspørselen vokser hvis tilbudet ikke henger med. Matopplevelser er en sentral del av det å besøke et sted. Smak og lukt er direkte knyttet til hukommelsen og følelsene våre. Når vi reiser, bruker vi sansene på høygir. Vi ser, lukter, lytter og smaker på alt som er nytt. Og akkurat maten setter seg – ikke bare på tunga, men i hjertet og minnet. Mat vekker sansene, gir oss ekte møter og lar oss ta med reisen hjem – i form av en lukt, en smak og et minne.

For å møte markedets behov, skape arbeidsplasser og realisere regjeringens visjoner, må vi sørge for at det finnes folk med riktig kompetanse. Det krever både forutsigbar finansiering av utdanningstilbudene og god informasjon som får unge til å velge disse fagene. Uten det, risikerer vi at potensialet i matnasjonen Norge forblir nettopp det – et potensial.