Forenkling gir verdiskaping: Persontransportløyve for reiseliv

Markedet det er snakk om er betydelig i økonomisk verdi. Det består av opplevelsesbaserte reiselivsbedrifter, aktivitetsleverandører, mindre turoperatører, overnattingsbedrifter og aktører i premium- og high-end-segmentet, som selger forhånds-solgte opplevelser til små grupper, typisk 2–8 personer. Transporten er ikke en tilleggstjeneste, men en nødvendig innsatsfaktor for å kunne levere produktet som er solgt.

Ikke et taximarked

Likevel er denne delen av verdikjeden regulert gjennom et persontransportregelverk som primært er utformet for drosjemarkedet. For reiselivsbedrifter betyr det enten søknad om drosjeløyve, ofte kombinert med omfattende fritak, eller avhengighet av fylkesvise dispensasjoner. Begge deler har klare økonomiske konsekvenser.

Dispensasjoner håndheves ulikt mellom fylker, både når det gjelder varighet, vilkår og omfang. Resultatet er at virksomheter i samme bransje, med like produkter og samme risikoprofil, får ulike rammebetingelser. Dette gir ikke like konkurransevilkår. For bedrifter som opererer på tvers av fylkesgrenser, skaper det særskilt høy usikkerhet og økte kostnader. For investorer og eiere svekkes forutsigbarheten, noe som igjen reduserer investeringsviljen.

Effektivisering

Den administrative belastningen er også betydelig. Tid og ressurser bindes opp i søknader, fornyelser og dialog med ulike myndigheter, uten at dette bidrar til økt sikkerhet eller bedre etterlevelse. For en næring med høy sesongvariasjon og marginpress, er dette kostnader som i stedet kunne vært brukt på kompetanse, kvalitet og produktutvikling.

Den økonomiske effekten stopper heller ikke hos enkeltbedriften. Når reiselivsbedrifter mister kontroll over transportleddet, svekkes kvaliteten på totalopplevelsen. Det reduserer betalingsviljen, særlig i internasjonale markeder, der helhet og forutsigbarhet er avgjørende. Konsekvensen er lavere verdiskaping per gjest, kortere opphold og mindre lokal ringvirkning.

Løsningen er presentert

VIRKE Reiseliv har, sammen med de andre bransjeorganisasjonene, presentert løsningen til Samferdselsdepartementet: et eget nasjonalt persontransportløyve for reiselivsbedrifter. Et slikt løyve bør være tydelig avgrenset til transport av egne gjester, som del av forhånds-solgte reiselivsprodukter, og gjelde kjøretøy med inntil 8 passasjerer. Kravene til vandel, kompetanse, eksamen og kontroll bør ligge på samme nivå som for drosjeløyver.

Et slikt løyve vil ikke komme i konflikt med drosjenæringen. Reiselivsbedrifter konkurrerer ikke i det åpne markedet for persontransport, tar ikke tilfeldige oppdrag og driver ikke generell personbefordring. En tydeligere regulering vil snarere redusere gråsoner og gi bedre rolleavklaring mellom næringene.

Mindre byråkrati

For politiske myndigheter er dette et kostnadseffektivt grep. Et avgrenset regelverksløft som gir mindre byråkrati, mer likebehandling og høyere verdiskaping – uten økte offentlige utgifter. Skal reiselivet levere på ambisjonene om verdiskaping i hele landet, må også innsatsfaktorene reguleres der de faktisk brukes. Et eget persontransportløyve for reiselivsbedrifter er et slikt tiltak.