Har vi en plan for masseturismen som vil komme?

I en verden preget av uro, ekstremvær og urban overbelastning, blir Norge – med sine dramatiske fjorder, ren luft og stabile samfunn – stadig mer attraktivt for reisende fra hele verden. Vi markedsfører landet vårt som et eventyr, og vi lykkes. Men bak suksesshistoriene vokser også utfordringene.

Når turistene blir for mange

I Lofoten har lokalbefolkningen lenge kjent på presset. Små bygder med få innbyggere mottar årlig titusenvis av besøkende. Renovasjonssystemene knekker sammen, stiene slites ned, og leieprisene presses opp. Og dette er bare begynnelsen.

Cruisetrafikken i Geiranger og Flåm har eksplodert de siste tiårene. Selv om de økonomiske gevinstene trekkes frem, etterlater skipene seg enorme mengder utslipp og en bygd der det er lettere å finne suvenirer enn en lokal matvarebutikk.

Turisme på naturens og fellesskapets premisser

Det må være lov å spørre: Hvor går grensen? Hvor mange turister tåler vi – ikke bare økonomisk og logistisk, men også kulturelt og økologisk? Og viktigst: Har vi en nasjonal plan for bærekraftig turisme, eller lar vi utviklingen skje på næringslivets premisser?

For turisme er ikke bare økonomi. Det handler også om identitet, tilhørighet og naturforvaltning.

Når lokale innbyggere føler seg fremmedgjort i sine egne hjemsteder, når naturperlene våre blir forbruksvarer, da har vi mistet noe viktig – kanskje uopprettelig.

Løsningene finnes

Løsningene finnes, men de krever politisk mot. Vi må tørre å sette begrensninger, innføre besøksavgifter, styre cruiseanløpene og investere i infrastruktur som tåler trykket. Og vi må inkludere lokalbefolkningen i beslutningene. Det handler ikke om å stenge døra for verden, men om å åpne den på gløtt – med vett, framsyn og fornuft.

La oss ikke bli det neste Venezia, der innbyggerne rømmer og byen blir kulisse. La oss heller bli et foregangsland for ansvarlig turisme. Vi har fortsatt sjansen. Men da kan det være lurt at vi tar det opp nå – og ikke når det er for sent: Har vi en plan for masseturismen som vil komme?

|10 konkrete grep for en bærekraftig turisme:

1. Besøksgrenser i sårbare områder Innfør tak på hvor mange turister som får adgang til spesielt utsatte naturområder per dag – slik som Besseggen, Trolltunga eller Lofoten. Bruk billettsystemer og forhåndsbooking for å regulere strømmen.
2. Turistskatt eller besøksavgift En moderat avgift per besøkende kan bidra til å finansiere blant annet infrastruktur og avfallshåndtering – samtidig som det sender et signal om at naturen ikke er gratis å bruke.
3. Styrt cruiseanløp med miljøkrav Begrens antall cruiseskip per uke i trange fjordbygder, og krev at skip som legger til kai oppfyller strenge krav til utslipp og landstrøm. Dette vil redusere lokal forurensning og trykket på små lokalsamfunn.
4. Investering i lokal infrastruktur og kapasitet Flere turistkommuner mangler ressurser til å håndtere store besøkstall. Staten bør stille opp med midler til bedre toalettfasiliteter, kollektivtilbud, søppelhåndtering og gangveier for både innbyggere og besøkende.
5. Forankring i lokalbefolkningen Sørg for at turiststrategier utformes i samarbeid med lokalbefolkningen. Lokale stemmer må høres når det gjelder hvilke typer turisme som ønskes – og hvilke som ikke passer inn. Turismen må gagne lokalsamfunnet, ikke fortrenge det.

6. Desentralisert markedsføring Myndigheter og reiselivsorganisasjoner bør aktivt promotere mindre kjente reisemål – for å avlaste populære steder som Bergen, Geiranger og Lofoten. Dette sprer trykket og gir andre lokalsamfunn inntektsmuligheter.

7. Sesongutvidelse og helårsturisme Tilrettelegg for besøk utenfor høysesong gjennom arrangementer, transporttilbud og prisinsentiver. Dette gir bedre fordeling av turiststrømmen og mer stabile arbeidsplasser lokalt.

8. Påbud om guide i sårbar natur Innfør krav om autoriserte guider for ferdsel i enkelte naturområder. Dette øker sikkerheten og minsker naturødeleggelser, samtidig som det gir lokal verdiskaping.

9. Styrket opplæring og bevisstgjøring Turister bør møte tydelig informasjon om norsk naturvett, kultur og lokale hensyn – allerede før de kommer. Dette kan skje via reiseoperatører, flyselskaper og digitale plattformer.

10. Turisme som del av arealplanleggingen Kommuner må innlemme turisme i langsiktig planarbeid – med tydelige grenser for bygging, parkering, camping og ferdsel. Uten en helhetlig plan drukner man i ad hoc-løsninger.