Må jeg tipse?

Arbeidsgivers perspektiv

I Norge er lønnen til ansatte i restaurant- og serveringsbransjen regulert gjennom tariffavtaler, blant annet Riksavtalen mellom NHO Reiseliv og Fellesforbundet. Dette betyr at service er inkludert i prisen du betaler som kunde, og at arbeidsgiver har ansvar for å tilby en lønn det går an å leve av - uavhengig av tips.

I 2019 ble det tydeliggjort at tips skal regnes som skattepliktig inntekt (Skatteetaten, 2019), og at arbeidsgiver har ansvar for rapportering og håndtering av tips til ansatte. Dette innebærer at tips også gir grunnlag for feriepenger og pensjonsopptjening (Finansdepartementet, 2019). Tips er dermed ikke et lønnssystem, men en bonus når opplevelsen oppleves som særlig god.

Den ansattes perspektiv

For ansatte kan tips være en viktig form for anerkjennelse for godt utført arbeid. Mange gjester tipser fordi servitøren har vært imøtekommende, gitt gode anbefalinger eller skapt en ekstraordinær opplevelse.

Samtidig viser forskning at gjester ofte tipser uavhengig av servicekvalitet (Lynn, 2017), gjerne på grunn av sosiale normer. Flere ansatte opplever derfor å motta tips selv når opplevelsen ikke har vært optimal. Dermed mister tipsingen noe av sin verdi som reell tilbakemelding på kvalitet.

Gjestens perspektiv

Den korte versjonen er enkel: Du må ikke tipse i Norge.

Tips er frivillig (Forbrukerrådet, n.d.). I motsetning til i USA er tips ikke en del av lønnsgrunnlaget, og ansatte har krav på lønn uavhengig av tips. Likevel tipser mange automatisk, ofte fordi de føler et sosialt press.

Tips bør være en påskjønnelse, ikke en forventning. Når vi tipser uten at opplevelsen har vært god, mister tips sin funksjon som et ærlig tilbakemeldingsverktøy.

Den totale måltidsopplevelsen

Den totale måltidsopplevelsen består av flere elementer: maten og drikken, møtet mellom gjest og vertskap, omgivelsene og atmosfæren, og eventuelt selskapet man deler måltidet med. Disse faktorene påvirker hverandre og avgjør om helheten oppleves som vellykket.

Et godt samspill mellom gjest og ansatt oppstår ofte når servitøren kan formidle kunnskap om mat og drikke, og bidra med anbefalinger som skaper gode kombinasjoner. Den økende interessen for vin har gjort at flere ansatte tar sommelierutdanning for å styrke kompetansen - noe som kan løfte både opplevelsen og restaurantens renommé.

Omgivelsene spiller også en sentral rolle. Lys og lyd påvirker trivselen i stor grad. Dårlig akustikk og høyt støynivå kan svekke samtalen og komforten, mens for svakt lys kan gjøre det vanskelig å lese menyen. Når gjester må bruke mobillys for å se, blir teknologien et forstyrrende element i måltidet.

Når alle disse elementene fungerer godt sammen, forsterkes den positive opplevelsen - og da blir det også mer naturlig å ville tipse.

Betaling av regningen – en undervurdert del av opplevelsen

En av mine første vitenskapelige artikler handlet om nettopp dette: betaling av regningen som en undervurdert del av måltidsopplevelsen (Hansen et al., 2004). Selv om artikkelen ble skrevet for over 20 år siden, er temaet fortsatt relevant - til tross for at kontaktløs betaling har gjort prosessen raskere etter pandemien.

Tidspunktet og måten betalingen skjer på påvirker opplevelsen. En rask og smidig betaling viser respekt for gjestens tid, for eksempel dersom de skal rekke et teater eller tog. Betalingen markerer avslutningen på måltidet, og en sømløs prosess bidrar til en positiv helhetsfølelse. Ofte husker man ikke selve betalingen dersom alt har fungert godt - og det er et godt tegn.

En god avslutning, kombinert med profesjonell håndtering av eventuelle klager, kan gjøre at gjesten ønsker å komme tilbake - selv om ikke alt gikk perfekt underveis.

Må du tipse? Nei. Kan du tipse? Ja – når opplevelsen fortjener det.

Tipsing skal være en belønning for en ekstraordinær opplevelse, ikke et sosialt press. Når tips gis med mening, forsterker det både gjestens opplevelse og den ansattes motivasjon.

Referanser

Fellesforbundet & NHO Reiseliv. (n.d.). Riksavtalen – tariff for hotell og restaurant. Finansdepartementet. (2019). Forskrift til skatteloven – tips som inntektsgrunnlag. Lovdata. Forbrukerrådet. (n.d.). Regler for tips. Hansen, K. V., et al. (2004). Betaling av regningen som en undervurdert del av måltidsopplevelsen. «Payment - an undervalued part of the meal experience». Lynn, M. (2017). Explanations of tipping: Past theories and new evidence. Cornell University School of Hotel Administration. Skatteetaten. (2019). Arbeidsgiveransvar og rapportering av tips.