Overnattingsavgift for de som allerede bidrar mest

De fleste norske kommuner klager over dårlig økonomi og mange er tvunget til å konsentrere innsatsen mot lovpålagte oppgaver. Når regjeringen nå vil åpne for innføring av en overnattingsavgift på kommersielle overnattingsbedrifter fra neste år, vil mange kommuner gjerne innføre en slik avgift for å styrke økonomien. Noen kommuner skal allerede ha budsjettert med inntekter fra overnattingsavgift, før vedtak er gjort.

Lov om besøksbidrag ble vedtatt av Stortinget i juni 2025. Loven gir kommuner med særlig stor belasting fra reiselivet mulighet til å innføre en overnattingsavgift, slik at de besøkende er med på å betale for fellesgodene de benytter seg av. Så er spørsmålet hva som menes med «særlig stor belastning». Det blir Næringsdepartementet som til slutt skal avgjøre hvem som faller innenfor den definisjonen.

Den foreslåtte overnattingsavgiften på tre prosent, vil i praksis straffe de som ikke bidrar til problemene avgiften er ment å kompensere for, i første rekke hotellgjester. Det er også merkelig at det legges opp til å gjøre det hele ekstra komplisert, ved å differensiere avgiften etter overnattingsprisen, istedenfor å gå for et fast beløp per overnatting.

Overnattingsavgiften kommer på grunn av at hotellgjester er det letteste segmentet å avgiftsbelegge, selv om de største belastningene på reisemålene forårsakes av dagsturister og gjennomgangstrafikk. Avgiften er altså et rent prispåslag. Det er også verdt å merke seg at våre nærmeste konkurrentland, ikke har lignende avgifter.

Regjeringen har også satt i gang utredning av en kommunal cruiseavgift, etter at det kom kritikk imot at cruisebransjen, som skaper mange av problemene med såkalt overturisme rundt omkring i landet, ikke var tatt med i det opprinnelige forslaget. Til tross for at cruisebransjen selv, i utgangspunktet, har vært positive til å bidra med en slik avgift. Ambisjonen er at kommunene også skal kunne starte innkreving av cruiseavgift i løpet av 2027. Her er det ikke sannsynlig at avgiften vil bli differensiert etter om man bor i en innvendig kabin, eller i rederlugaren.

På møte- og konferansemarkedet vil en overnattingsavgift kunne få svært uheldige utslag, ved å fordyre arrangementer i enkelte kommuner med betydelige beløp, mens nabokommunen kan tilby «avgiftsfrie» konferanser.

Overnattingsavgiften vil gjøre Norge som destinasjon dyrere. Det vil ikke bekymre bobilturister og andre som bidrar sterkt til «overturisme», men legger igjen minimalt på destinasjonene, de vil fortsatt kunne feriere avgiftsfritt.