
Reiselivet – en uunnværlig del av Norges beredskap
I en tid med økende kompleksitet i trusselbildet, inkludert naturkatastrofer, terror, pandemier, cyberangrep og politisk ustabilitet, er det essensielt med en robust totalberedskap.
Bildet blir ikke mindre forvirrende av at Trump har brutt spillereglene for de multinasjonale systemene ved å innføre sine egne regler. Mange av oss våkner og lurer på hva Trump har funnet på i dag – og hvordan det vil påvirke oss. At det faktisk får konsekvenser, er tydelig.
Når det gjelder valg av reisemål for eksempel, viser flere ferske undersøkelser og tall fra Virkes medlemsbedrifter, at det politiske klimaet i stor grad påvirker både reiselyst og valg av destinasjon. I april spurte Skift Research reisende fra flere land om hvordan amerikansk politikk påvirker deres destinasjonsvalg. Hele 46 prosent svarte at de er mindre interessert i å reise til USA. Ifølge Forbes, reiser rundt to millioner tyskere til USA årlig. I mars var det tallet redusert med 29 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Også Virkes undersøkelse Reisepuls viser at faktorer som trygghet og politisk stabilitet ved reisemålet har blitt viktigere for reisende.
Reiselivet er en viktig del av lokalsamfunn og verdiskaping
Når beredskap diskuteres, er det ofte politi, helse og forsvar som står i sentrum. Men i virkeligheten er det langt flere aktører som utgjør det operative beredskapsapparatet i Norge – og reiselivet er en viktig del av løsningen.
Et robust beredskap krever en koordinert innsats, hvor både offentlig og privat næringsliv samarbeider for å sikre at alle tilgjengelige ressurser tas i bruk på en planmessig og rask måte i møte med en krisesituasjon. Alle relevante sektorer må være representert, også reiselivet.
I forslaget i stortingsmeldingen om totalberedskap legges det opp til å lovfeste krav om beredskapsråd i alle kommuner, regioner og kritiske samfunnsområder. Dette er viktig – men for at slike råd faktisk skal fungere, må de speile hele bredden i norsk arbeids- og næringsliv. Det holder ikke med ett enkelt kontaktpunkt. Hver krise er unik, og næringslivet bør representeres av de aktørene som er særlig viktige i akkurat den krisen. Derfor bør fylkesberedskapsrådene styrkes ved at flere aktører fra næringslivet inviteres inn. I dag er reiselivet i liten grad representert.
Reiselivet er en viktig del av løsningen
Vi har sett det igjen og igjen: Når krisen rammer, stiller reiselivsbransjen opp. Under pandemien åpnet hoteller dørene som karantenehotell og bosted for helsepersonell. Etter skredet i Gjerdrum tilbød lokale hoteller umiddelbart husrom til evakuerte og redningsarbeidere. Ved ekstremværet Hans ble campingplasser, guider og transportselskaper mobilisert til å hjelpe evakuerte og sikre logistikk.
Reiselivet er til stede over hele landet, i både by og bygd – ofte der beredskapen ellers er tynn. Hoteller, transportselskaper, guider og opplevelsesbedrifter kjenner lokalt terreng, infrastruktur og folk. De er raske til å mobilisere, og villige til å bidra. Dette gjør bransjen til en naturlig og nødvendig del av det norske beredskapsapparatet.
Også når det inntreffer kriser i utlandet er reisearrangørene til stor hjelp og nytte for myndighetene i Norge. Virke koordinerer innhenting av informasjon som Utenriksdepartementet etterspør; for eksempel hvor mange gjester reisearrangørene har i jordskjelvrammete områder.
Reiselivet bør integreres i beredskapsplanene – og vi må ha verktøy som legger til rette for god samhandling når det gjelder. Virke kommer til å ta i bruk Rayvn – et digitalt verktøy for krisehåndtering i sanntid, som skal sikre at kommunikasjonen går raskt, strukturert og effektivt ved alvorlige hendelser. Systemet brukes i dag også av offentlige myndigheter og kommuner i Norge. Verktøyet vil bidra til å knytte reiselivsaktører tettere til beredskapsarbeidet, samt gjøre bransjens innsats enda mer målrettet.
I en tid preget av økt ekstremvær, sikkerhetstrusler og uforutsigbare hendelser, må vi tenke nytt om hvem som er del av beredskapskjeden. Reiselivet er mer enn opplevelser og fritid – det er en ressurs vi ikke har råd til å overse.