Turismen må styres helhetlig

Momsforenkling som del av helhetlig styring 

Et viktig grep for bedre styring og forutsigbarhet i reiselivet er forenkling av regelverket for merverdiavgift. Dagens momsregler er komplekse, med ulike satser og mange unntak, noe som skaper store administrative kostnader og konkurranseulemper for næringen. Virke har derfor gitt PwC i oppdrag å utrede et nytt regelverk som kan være provenynøytralt for staten, men gi betydelige besparelser for næringen.

Rapporten foreslår blant annet en tydelig hovedytelseslære for hotellnæringen, slik at overnatting med frokost kan avgiftsbelegges med én samlet sats – 12 % – så lenge frokosten utgjør mindre enn halvparten av totalprisen. Dette vil redusere behovet for skjønn og manuell fordeling i regnskapet, og frigjøre tid til innovasjon og verdiskaping. For turoperatører foreslås TOMO-modellen, der hele pakkereisen behandles som én samlet avgiftspliktig tjeneste. Dette vil redusere behovet for satssplitt, forenkle rapportering og gi norske aktører et mer konkurransenøytralt utgangspunkt.

Besøksforvaltning krever mer enn avgifter 

Besøksbidraget, som gir kommuner mulighet til å kreve inn avgift fra turister, er et nytt verktøy. Det kan bidra til vedlikehold av stier, toaletter og kollektivtilbud. Kommunene skal lage en plan for bruk av inntektene og vurdere samarbeid med andre kommuner. Men avgifter alene styrer ikke turiststrømmer. Tilgjengelighet, attraktivitet og markedsføring er de viktigste driverne. Derfor må besøksbidraget inngå i en bredere strategi, ikke stå alene.

Helhetlig styring – hva innebærer det? 

For å møte utfordringene må vi tenke helhetlig og langsiktig. Her er fem sentrale grep:

1. Spredning i tid og rom 

Ved å stimulere til reiser utenom høysesong og til mindre kjente steder, kan vi fordele belastningen. Dette krever målrettet markedsføring, bedre infrastruktur og samarbeid mellom destinasjoner. Det handler om å gjøre hele Norge tilgjengelig – ikke bare de mest kjente attraksjonene.

2. Smarte reguleringer og digitale verktøy 

Digitale bookingsystemer, kapasitetsgrenser og adgangsregulering gir bedre kontroll. Trolltunga har innført forhåndsbooking, og Statens vegvesen tester parkeringsregulering i Lofoten og på Aurlandsfjellet. Slike tiltak gir forutsigbarhet og beskytter både natur og opplevelse.

3. Planlagt destinasjonsutvikling 

Reiselivsutvikling må være planlagt og forankret i lokale strategier. Kommuner og næringsliv må samarbeide om helhetlige planer som tar hensyn til både økonomi, miljø og lokalsamfunn. Destinasjonsledelse handler om å balansere vekst med bærekraft.

4. Lokal involvering og aksept 

Turisme må oppleves som en ressurs – ikke en belastning. Når lokalbefolkningen involveres og får konkrete fordeler, øker aksepten. Det kan være gjennom inntekter, arbeidsplasser eller støtte til lokale tiltak. God dialog og medvirkning er nøkkelen.

5. Boligpolitikk og regulering av korttidsutleie 

Korttidsutleie via plattformer som Airbnb har økt presset på boligmarkedet og svekket oversikten over reiselivsstrukturen. Stortingets vedtak om å utrede hjemler for regulering er et viktig skritt. Registrerte overnattingssteder gir bedre mulighet for tilrettelegging og kontroll. Regulering av korttidsutleie er derfor også reiselivspolitikk.

Turisme som vekstmotor – med ansvar 

Reiselivet skaper verdier – i form av arbeidsplasser, kultur og synlighet. Men verdiskapingen må balanseres med ansvar. Det krever helhetlig styring, ikke bare økonomiske virkemidler. Vi må se turismen som en integrert del av samfunnsutviklingen – med behov for planlegging, regulering og lokal forankring.

Besøksbidraget kan være et nyttig verktøy, men det må inngå i en bredere verktøykasse. Skal vi lykkes med bærekraftig reiseliv, må vi tenke helhetlig – og handle deretter.