Politikk

– Norske regjeringer snikinnfører dessverre økte avgifter hvert år gjennom å kalle det prisjustering, sier Ingunn Jordheim, generalsekretær i (VBF).

Statsbudsjettet: Vedum og Vestre sier ja til økt grensehandel

Til tross for løfter i Hurdalsplattformen, om tiltak som kan redusere grensehandelen og styrke konkurransekraften til norsk næringsliv, fortsetter regjeringen politikken med å stimulere nordmenn til å dra over grensen for å gjøre dagligvarekjøp, mener Vin - og brennevinleverandørenes forening (VBF).

Publisert Sist oppdatert

­VBF mener avgiftene må ned for å beholde norske arbeidsplasser, norsk produksjon og et reelt salg på Vinmonopolet.

Regjeringen foreslår å øke alkoholavgiftene med 3,8 % (såkalt indeksering).

– Norske regjeringer snikinnfører dessverre økte avgifter hvert år gjennom å kalle det prisjustering. Denne praksisen er uvanlig i våre naboland, og konsekvensen er større prisforskjeller og høy grensehandel, sier Ingunn Jordheim, generalsekretær i (VBF).

De høye, norske avgiftene bidrar i stort monn til svenske arbeidsplasser og subsidiering av Systembolaget. Nordmenn på dagstur til Sverige har i årevis handlet vin og brennevin for milliarder, og er dermed mer enn godt nok delaktige i svensk verdiskapning. Koronatiden ga oss god dokumentasjon på grensehandelens omfang: Bare salget på Vinmonopolet resulterte i 9,6 mrd. mer i skatter og avgifter til fellesskapet, heter det i en pressemelding fra VBF.

– Ansvarlige politikere på Stortinget må nå ta grep og sørge for konkrete tiltak som reduserer grensehandelen. Den årlige økningen i avgifter tvinger prisbevisste nordmenn – som det er mange av nå – til å ta enda større ansvar for egen økonomi. Norske arbeidsplasser og norsk verdiskapning må være viktigere for en norsk regjering enn å hjelpe til med å fylle den svenske statskassen. Grensehandel er handelslekkasjer som kan forebygges, sier Ingunn Jordheim, generalsekretær i VBF.

Powered by Labrador CMS