EUs pakkereisedirektiv: Mer byråkrati eller reell beskyttelse?

For å være veldig tydelig: jeg er svært opptatt av at de reisende skal være godt beskyttet ved kjøp av pakkereiser. Å ha et tydelig regelverk som regulerer forholdet mellom forbruker og bransje med en tilhørende garantiordning, er en trygghet for forbrukeren og skiller mellom seriøse og useriøse aktører i bransjen.

Så hvorfor skal vi bry oss om forslaget fra EU? Norsk lovgivning med Lov om pakkereiser og reisegaranti med tilhørende forskrift bygger på EUs pakkereisedirektiv. Samtidig er Norges påvirkningskraft overfor EU på dette området ikke veldig stor, men Virke jobber aktivt gjennom The European Travel Agents’ and Tour Operators’ Associations (ECTAA), hvor vi er medlemmer, samt våre nordiske søsterorganisasjoner; Svenska Resebranschföreningen (SRF), Suomen matkailualan liitto ry (SMAL), Danmarks Rejsebureau Forening (DRF) og Rejsearrangører i Danmark (RID).

Ser vi nærmere på EUs forslag så er vår oppfatning at det går for langt i å pålegge pakkereisearrangører plikter som ikke eksisterer for andre aktører i markedet. Vår oppfatning er at forslagene er egnet til å svekke pakkereiseaktørers konkurransekraft i markedet. Dette vil både kunne føre til et dårligere tilbud til forbrukerne på sikt og at flere reisende ender opp med å benytte reiselivstjenester som gir dårligere beskyttelse enn ved kjøp av pakkereiser, noe som synes å være stikk i strid med intensjonen bak EU-kommisjonens forslag og god forbrukerbeskyttelse for de reisende.

Samtidig er ønsket om endring forståelig – ut ifra et myndighetsperspektiv. Reiselivsnæringen har endret seg siden forrige direktiv. Nettbestillinger og delingsøkonomi skaper uklare ansvarsforhold. Økt beskyttelse for reisende kan derfor høres veldig fristende ut for EU-kommisjonen.

Det mest bekymringsfulle elementet i hele revisjonsforslaget er forslaget om å begrense adgangen til å kreve forskuddsbetaling. Reisearrangører opererer ofte med begrensede marginer. Kan lavere forskudd føre til høyere priser for forbrukerne? Direktivforslagets restriktive regulering av betalingsvilkårene vil ikke øke forbrukerbeskyttelsen, men vil i realiteten kunne gjøre pakkereiser både dyrere, mindre attraktive og motivere reisende til i større grad sette sammen egne reiser, slik at de også vil gå glipp av beskyttelsen som følger med kjøp av pakkereise.

Full refusjon ved force majeure både på den reisendes bosted eller avreisested, høres bra ut fra et forbrukerperspektiv, men hva defineres som force majeure? Dekkes plutselig politisk uro eller streik? Uklarheter vil føre til rettslige tvister. Det er ikke reisearrangørenes oppgave å drive forsikringsvirksomhet ved å måtte sikre seg risikoer som i utgangspunktet ikke har noe med leveringen av pakkereisen å gjøre.

Mer informasjon er alltid positivt, men vil reisearrangører klare å balansere detaljer med lettlest presentasjon? Overflødig informasjon kan forvirre mer enn opplyse.

Effektiv håndhevelse er avgjørende, men vil nasjonale myndigheter ha ressurser til å straffe alle overtramp? Tannløse lover hjelper lite. Tilpasning til digitale plattformer er bra, men hvordan håndteres delingsøkonomiens gråsoner?

Hvordan vil norske myndigheters gjennom Barne- og familiedepartementet forholde seg til direktivet? Er de sikre på at direktivet ikke gir konkurransefortrinn til store internasjonale og etablerte reisearrangører, overfor mer lokale eller fleksible digitale aktører?

Konklusjon? EUs forslag har gode intensjoner, men konsekvensene er usikre. Vil det gi reell beskyttelse eller bare mer byråkrati? Reisearrangørene bør følge med på debatten for å se om forslaget blir finpusset før endelig vedtak og implementering i norsk lovgivning.

Jeg mener det er viktig å finne balansegangen mellom forbrukerrettigheter og et velfungerende reisemarked. Konsekvensen vil til syvende og sist bety dyrere pakkereiser og dermed færre reisende som kjøper pakkereiser. I motsetning til intensjonene i revisjonsforslaget, vil forbrukervernet reduseres, da mange reisende i stedet vil søke billigere og mer risikofylte reisetjenester uten samme beskyttelsesnivå.